Basenjien regnes som en av urhundene, og rasen er meget gammel. Skjelettfunn og tegninger som stammer fra det gamle Egypt ca. 3000 år f.kr er meget lik dagens Basenji.
Etter at Egypts gamle sivilisajon forsvant, ble også sporene etter Basenjien borte. Mest sannsynlig er det at rasen har fulgt med folkeslag nedover Nilen, og bosatt seg i Øst- og Vest- Afrika.Opprinnelig fungerte Basenjien som jakthund. De jaktet ofte i flokk, og ble trent opp til å jage byttet mot jegerne som hadde spent opp ett nett eller gravd en felle for byttedyret. Den jager ved hjelp av synet, men den gode luktesansen og hørselen spiller også en stor rolle i dette arbeidet. Under denne jakten ble hundene utsyrt med en slags bjelle som både skulle hjelpe til med å lokalisere hundene samt å skremme opp byttet.
På midten av 1800- tallet begeynner oppdagelsesreisende å rapportere om en spesiell bjeffeløs hund som bodde i harmoni med landsbybeboerne. De som oppdaget og ble kjent med rasen ble fort sjarmert av dens vesen, og ville ta den med til sitt hjemland. Alikevel tok det lang tid før den første bestanden vokste opp utenfor Afrikas kontinent. For det første var det vanskelig å få de innfødte til å selge hundene sine. Dernest dukket en stor del av de første importene til vesten under i løpet av reisen eller på grunn av sykdom når de kom fram. I 1936 lyktes endelig mrs. Olivia Bruns å importere 3 basenjier til England. Rasen kom til Norge i 1959. Norsk basenji klubb ble stiftet i 1992.
Hentet fra Liv Irene Nyfløt og Dag Christer Lie`s Hjemmeside.
Laget av Liv Irene
