PLAGER: De vanligste symptomene er diarre og magesmerter.
Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom som vanligvis angriper tynntarm og/eller tykktarm.
Men sykdommen kan opptre hvor som helst langs fordøyelseskanalen fra munnhulen til endetarmen. Ulcerøs kolitt på den annen side, begrenser seg seg utelukkende til tykktarm og endetarm.
Hvordan oppstår sykdommen?
Vi vet at det er arvelige faktorer inne i bildet, men arv er ikke nok.
Det ser ut til at man arver en disposisjon, og at sykdommen utløses av ytre faktorer vi ennå ikke kjenner.
Hvem får Crohns sykdom?
Sykdommen er like hyppig hos menn som hos kvinner, og debuterer gjerne i 20 til 40 års alder.
Vi regner med mellom 250 og 300 nye tilfeller i Norge hvert år, og forekomsten av sykdommen har økt de senere år uten at vi kjenner årsaken til det.
Hvilke symptomer gir sykdommen?
Crohn sykdom kan gi svært varierende symtomer avhengig av hvor sykdommen er lokalisert, og hva slags forandringer som foreligger. Noen er lite plaget med lange symptomfrie perioder, mens andre har nærmest vedvarende symptomer og får alvorlige komplikasjoner.
De vanligste symptomer er diarre og magesmerter. Når sykdommen angriper tykktarmen vil det ofte være blod og slim i avføringen når sykdommen er i aktiv fase som ved ulcerøs kolitt. Da følger det også gjerne med slapphet, feber, og nedsatt matlyst.
Sykdommen kan imidlertid også føre til tarmslyng og en rekke andre tilstander.
Det er for eksempel ganske vanlig med betennelser i store ledd, i regnbuehinnen i øyet og i huden. Nyre og gallesten opptrer også noe hyppigere hos pasienter med Crohns. Sykdommen kan føre til væskelekkasje eller verkebyller under huden fordi det dannes falske ganger ut fra tarmen, såkalte fistler. Dette opptrer oftest rundt endetarmsåpningen.
Kjenner vi til noen risikofaktorer? Kan jeg gjøre noe for å unngå eller motvirke sykdommen?
Vi kjenner ingen risikofaktorer bortsett fra arv og alder.
Det er riktignok en viss overvekt av røkere blant pasienter med sykdommen, uten at denne observasjonen i seg selv kan si noe sikkert om røking er en reell risiko faktor. Vi kan ikke gi gode råd som er effektive i å motvirke Chrons sykdom.
Når er det grunn til å søke lege?
Når kronisk diarre eller magesmerter ledsages av vekttap skal det føre til legeundersøkelse med henblikk på Crohns sykdom.
Når det er blod og slim på avføringen må man tenke på både Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
Pasienter med Crohns sykdom vil vanligvis gjennom et nært samarbeid med sin spesialist ha kommet fram til hvordan sykdommen skal takles. Generelt kan man si at du bør søke lege når sykdomsaktiviteten øker og egenbehandling ikke kan kontrollere situasjonen, enten det dreier seg om økt avføringsfrekvens, almensymptomer, smerter, eller slapphet.
Hvordan finner legen ut om jeg har sykdommen?
Diagnosen stilles ved mikroskopisk undersøkelse av vevsprøver fra angrepet slimhinne. Vevsprøvene kan hentes ut fra tynn eller tykktarm ved hjelp av tarmskop, og det er ofte nødvendig med gjentatte prøver for å sikre diagnosen.
Det kan derfor ta tid fra symptomene dukker opp til diagnosen blir stillet. Hos enkelte pasienter blir diagnosen stillet i forbindelse med operasjon.
Hva er behandlingen?
Det benyttes medikamenter som demper betennelsesreaksjonen i tarmen dels i form av tabletter og dels som klyster, dersom nedre deler av tykktarmen og endetarmen er affisert. Det benyttes også medikamenter som har innvirkning på bakteriefloraen.
Basisbehandlingen består dessuten i å sikre god ernæring med tilførsel av mineraler og vitaminer. Dette kan bety kunstig ernæring gjennom tarmsonder eller blodårer i perioder med høy sykdomsaktivitet.
Pasienter med Crohn sykdom skal behandles av spesialister på fordøyelsessykdommer.
Kan operasjon bli aktuelt?
Ved høy sykdomsaktivitet eller komplikasjoner som tarmslyng må pasientene opereres. Som oftest fjerner man de delene av tynn eller tykktarm som er hardest angrepet, men man er nøye med å spare mest mulig tynntarm. Det er derfor utviklet spesielle operasjonsteknikker som utvider trange partier uten å fjerne tarm.
Operasjoner for Crohns sykdom fører ikke til fremlagt tarm, med mindre nedre del av tykktarmen og endetarmen er angrepet. Det kan imidlertid være nødvendig å avlaste en periode gjennom en fremlagt tarm, for så å legge tarmen tilbake når sykdommen har fallt til ro.
Med disse behandlingstiltak kan man dempe sykdomsaktiviteten og utsette anfall, men det har foreløpig ikke lykkes å finne behandling som effektivt forebygger nye anfall.
Hva kan jeg gjøre selv for å bli bedre?
Det er viktig å finne fram til måltidshyppighet og sammensetning som sikrer et best mulig kalori-, vitamin- og mineraltilskudd.
Det å holde vekten oppe er meget viktig, for å ha noe å tære på i faser med høy sykdomsaktivitet. Ekstra tilskudd av jern og vitaminer er ofte nødvendig.
Det er dessuten viktig å lære litt om sykdommen slik at en kan takle enklere problemer selv. Dette forutsetter et godt og nært samarbeid med lege.
Hvilke utsikter har jeg, blir jeg frisk igjen?
Sykdommen kan brenne ut etter år, men eventuelle arrforandringene blir ofte stående igjen. Man har imidlertid ingen garanti for at dette skjer, og mange må leve videre med sykdommen.
